Bokmål eller nynorsk?

Det har i mangfoldige år vært en stor debatt mellom bokmål og nynorsk som skriftspråk. Det er et område som engasjerer alle nordmenn – og det engasjerer også utover landegrensene. Både bokmål og nynorsk som målformer er offisielle og likestilte i Norge, men det er en stor overvekt av befolkningen som benytter seg av bokmål som hovedmål. Det har vært fryktet at nynorsken skal forsvinne, og nynorsk er helt klart underrepresentert i medier som TV, aviser og bøker. Men det stadig økende engasjementet for nynorsk vitner om at dette ikke vil skje på lang tid ennå.

Bokmål har opphav i det danske skriftspråket mens nynorsk er basert på det talte norske språket. Nynorskens far, Ivar Aasen, kalte språket landsmål ettersom språkets opphav var slik de pratet på landsbygda. Det er en del ulikheter mellom bokmål og nynorsk, særlig når det kommer til ordformer. Der skrives ord ulikt fordi ordene på bokmål stammer fra de danske ordene, mens de nynorske stammer fra dialekter. Det er også en del forskjeller mellom bokmål og nynorsk når det kommer til kjønn, hvor man kun skiller hankjønn og hunkjønn i bestemt form entall i bokmål, mens på nynorsk skiller man også mellom kjønnene i flertall. Det er et krav om at alle skal kunne både nynorsk og bokmål når de går ut av ungdomsskolen, og mange holder på dette i ettertid.